|  
  
		
			
      | THE AKITA
 
 |  
      | 
				AKITACOLOUR
 GENETICS
 | 
				THE BRINDLE COLOUR:PART 1
 PART 
				2
 PART 
				3
 PART 4
   | AKITA SEMINAR 2013, held by Mr. Toshitsugu Watanabe
 |  Del 1, 
		 
		
		
		Del 2,
 Del 3,
		
		
		
		Del 4
 |  Part 1, 
		
		
		
		
		
		Part 2
 Part 3,
		
		
		
		Part 4
 | 
				
				 Del 
				1    
				
				
				Del 
				2
 | 
		
		
		
		
		RASEPRESENTASJON I HUNDESPORT 10/2010 |  
      |  |  
      | 
AKITAENS VESEN:
 
  
	Tålmodig og 
  rolig.
	Selvstendig 
  og litt sta.
	Hengiven og 
  trofast sin familie.
	Trenger å 
  være med ”flokken” (familien) sin og skal ikke stå i bur hele dagene atskilt 
  fra sin familie.
	Har også en 
  del vaktinstinkter og den føler at den bør beskytte ”sin” familie.
	Akitaen kan 
  virke lat og dorsk til sine tider men han liker å bruke hodet sitt og trenger 
  mental stimuli/trening for at må best om det så bare blir litt dressur, gjøre 
  noen triks, gå turer i skogen (gjerne en ny rute?). 
	Akitaen er 
  flink til å lese menneskets kroppsspråk og mimikk, noe som bl.a. kan utnyttes 
  ved dressur. 
	Trener du 
  lydighet kan det lønne seg å trene en Akita i korte perioder da den ellers kan 
  begynne å kjede seg. Oppfinnsomhet er tingen for å lokke Akitaen til å synes 
  at dressur er like moro som du selv synes! Det hender at Akitaen rett og slett 
  synes at en gressplett er mye viktigere å snuse på enn å komme med en gang på 
  innkalling –han skjønner ikke hvorfor du maser sånn, han er jo på vei, han 
  skal bare sjekke en ting først!
	”Slår av 
  bryteren” innendørs.
	Er en 
  ”stille” hund som sjelden bjeffer. Isteden har den et utbredt språkregister; 
  alt fra det gjespende ”aauorroww”, ”due-kuttring”, ”jodle”, grynting som kan 
  minne litt om knurring men egentlig bare er en kose lyd. 
	Noen Akitaer 
  hilser på folk gjennom å ta tak i armen, samtidig som den ”sleiker” med 
  tungen. Og så kan de ”kjærlighetsklype” med fortennene, og det gjør vondt…
	Er veldige 
  glade i skikkelig nærkontakt og kan stryke seg som en katt og skyte rygg, 
  eller bare ligge halvveis opp i fanget ditt, hengende som en sekk poteter.
	Maven er den 
  ideelle plassen for klapp og kos, samtidig som det har en beroligende effekt. 
  Føler den seg trygg legger Akitaen seg på rygg og blotter maven for å få kos, 
  samt viser ”kosetenner” (liten del av hjørnetennene synes da den drar opp 
  munnvikene i et fornøyt smil).
	Akitaen er 
  leken. Bl.a. så bruker den frambenene som en katt og kan ”fange” deg da du 
  passerer ham, for så å smile (med ekstra skrå øyne, litt lavere ører og et 
  smil i munnvikene) da du ser på ham etter at du har snublet.
	Akitaens lek 
  med andre hunder låter ganske mye. De ”fanger” ”rumpetakler” og gaper åt 
  hverandre. Lydene de lager ved lek kan noen ganger forandre seg til alvor så 
  det gjelder å høre etter nyansene samt følge med på hundenes kroppsspråk.
	Den røyter 
  skikkelig to ganger om året, og som regel da man skulle tro at den trengte 
  pelsen som best. På engelske kaller de det for at Akitaen ”is blowing their 
  coat” da røytingen går meget raskt!
	Noen Akitaer 
  er utbryterkonger! Alt fra å åpne dører til å klatre over høye nettinggjerder.
	De blir 
  mellom 10-13 år gamle, noen ganger eldre, med godt stell og riktig ernæring så kos deg med vennen 
  din.   THE AKITA'S NATURE:
 
 
  
	Patient and 
  tranquil.
	Independent 
  and somewhat stubborn.
	Dedicated and 
  loyal to it’s family.
	Needs to be 
  with it’s ”pack” (family) and shouldn’t stand in a pen all day separated from 
  it’s family.
	Also has 
  guarding instincts and feels it is his duty to protect ”his” family.
	Sometimes the 
  Akita may appear to be lazy and sluggish, but he enjoys using his head and 
  needs mental stimulation/training to be happy, be it just some obedience 
  training, doing some tricks, walking in the forest (preferably a new route?).
	The Akita is 
  very good at reading the human body language and mimic which can be very 
  useful in obedience training.
	If you are 
  training obedience it can be worth while to train the Akita in short periods 
  of time or else he may get bored. Inventiveness is the clue to coax the Akita 
  into thinking that obedience training is just as fun as you think it is! It 
  does happen that Akitas just might find that a patch of grass is much more 
  important to explore than coming the same second you call him – he can’t 
  understand what all the fuss is about! After all, he IS on his way, he just 
  has to check something first.
	”Turns off 
  the switch” indoors.
	Is a quiet 
  dog who seldom barks. Instead he “speaks” and has a wide range of noises; from 
  the yawning ”aauorroww”, “pigeon-cooing”, “yodling”, grunting which sounds a 
  bit like growling but really is just an expression of how satisfied he is.
	Some Akitas 
  greet people by taking hold of their arm and at the same time ”licking” with 
  their tongue. And they can “love nibble” with their front teeth, and that 
  hurts….
	They very 
  much enjoy close contact and can rub against you like a cat and arch their 
  back, or just lie half-way up in your lap, hanging like a sack of potatoes.
	The tummy is 
  the ideal place for stroking and patting, as the same time as it has a 
  comforting effect. If the Akita feels secure and safe he bares his stomach 
  whilst lying on the floor wanting to be stroked, showing his “cozy teeth” 
  (parts of his fangs curling up the corners of his mouth in a content smile).
	The Akita is 
  playful. E.g. he uses his frontlegs like a cat and can ”catch” you while you 
  pass by him, and then smile (with extra slanting eyes, a bit lower set ears 
  and a smile in the corner of his mouth) when you glance back after stumbling.
	The Akita 
  makes a lot of noises when playing. They “catch”, “tackle” and gape at each 
  other. These noises can sometimes turn into serious sounds so it is important 
  to listen for changes and pay attention to the dog’s body language.
	He sheds 
  twice a year, loosing all it’s coat, and usually at the time of the year when 
  you would expect him to need his coat the most. In English they say that the 
  Akita is “blowing their coat” which pretty much explains it!
	Some Akitas 
  are escape artists! They can open doors or climb high fences.
	They will live at least 10-13 years with proper care, so enjoy your friend for many years to come.
   |   
    |